Min pappa og jeg

etter spm runden, der jeg svarte på hva det skumleste jeg har opplevd var at min pappa kom på sykehuset. Noen har lurt på når, og hva som hadde skjedd!
dette er veldig vansklig for meg og fortelle, men jeg skal prøve så godt jeg kan♥

ifjor, to dager etter 17 mai, spilte jeg den første fotballkampen for sesongen. Jeg syklet opp på vangbana der kampen skulle være. Mamma skulle bare gå tur men en vennine så komme og se på kampen, mens pappa skulle bare klippe plenen og dusje.
jeg spilte kamp, og så på sidelinjen at mamma var kommet, men ikke pappa. trodde han sikkert hadde tatt seg en sykkel tur, for det hadde vært typisk han.  jeg fortsettet og spille, men så mamma begynte og løpe mot bilen, bak henne fulgte pappaen til ei på laget etter, han var lege!
Etter kampen, kom mammaen til ei vennine bort, og sa jeg skulle være med hun hjem, for pappa hadde kommet på sykehuset. De sa han bare skulle på sjekk, for han følte seg dårlig. jeg lå meg ned på bana, og gråt.
Jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg.
Vi dro til dem, der de prøvde og få meg på andre ting. jeg falsket et smil, men jeg tenkte bare på ham. jeg ville til han.
jeg hoppet fra sted til sted. Pappaen til ei jente på laget som var lege sa jeg skulle til dem, for nå var han hjemme etter og ha vært hos pappa.
dro dit, og prøvde og spørre hva som hadde skjedd. Men han ville ikke si noen ting. jeg tenkte hvorfor får jeg ikke vite noe! det er min pappa. etter jeg hadde vært der, og fikk mat. så ringte tanta mi, og sa jeg skulle komme hjem for hun var der.
når jeg kom hjem, satt søsknene mine der, tantne mine og onklene mine. Men ikke mamma og pappa.
de sa jeg skulle dusje, og pakke med meg klær. jeg gjorde det jeg fikk beskjed om.
Da jeg kom ned, lurte jeg så fælt på hva som hadde skjedd. og jeg fikk svaret. Pappaen min kunne dø.
Hovedpulsåra hans holdt på og sprekke, den må man ha for og leve. Jeg fikk høre mange historier av folk som hadde dødd med en gang. jeg var livredd og gråt.
Pappa var på vei til ullevåll. Før det hadde tante snakket med mamma, og pappa før han ble sendt i helikopteret. Pappa hadde sagt det som hadde skjedd, men han snakket ikke tydelig.
de fikk vite at han hadde klipt plenen og dusja. når han kom ut fra dusjen, begynte beina og svikte, og han følte seg sikkelig rar. han skulle gå ned trappa og falt ned. han hadde en uvane med og henge jakka si med mobilen på enden av trappa. Så han fikk akkuratt ringt mamma, og bare sagt det gjør så vondt kom nå.
det var da mamma hadde løpt fra vangbana.
Søstern min, hadde vasket trappa før jeg kom hjem, det var blod over alt der. jeg begynte og tenke at jeg hadde nettopp stått i den dusjen pappa hadde vært i, og gått i den trappa han falt ned. jeg gråt og gråt.
jeg bodde hos søsteren min de neste 2 måndene. Mamma bodde på sykehuset. Pappa hadde gått gjennom 1 opprasjon og 3 reopprasjoner den samme kvelden. han hadde blitt dopa ned med midler. så han bare lå der, våknet ikke opp. og vi fikk melding at han kanskje ikke klarte seg.
hver natt lå jeg og tenkte på han, og hver gang en telefon fra mamma kom, var jeg redd for at det hadde skjedd noe. så jeg gråt, tror jeg aldri har grått så masse i hele mitt liv! dagene var tunge. Så var dagen kommet da jeg skulle på leirskole, jeg ville egentlig ikke dra, fordi jeg bare tenkte på pappa og at det ikke ville bli noe gøy uansett, jeg tenkte også på at dagen før pappa havnet på sykehuset, hadde vi handlet til jeg skulle på tur. familien ville jeg skulle dra for og få noe annet og tenke på og at jeg skulle kose meg. Jeg dro. og fikk mange nye venner for livet. og hadde det kjmpe gøy, men selfølgelig jeg tenkte på pappa.
Læreren min fikk en telefon fra mamma, jeg var nesten på gråten. læreren min fikk høre noe, og snakket lenge med mamma. Jeg ble kjempe redd.
Læreren min kom bort til meg og jeg regnet med det værste. Hun sa at pappa hadde våknet, jeg kjente jeg ble lett i kroppen og kunne puste.
mamma hadde vært der når han våknet og han hadde sunget. det fikk også læreren min vite, og jeg ble så glad for at han våknet. Endelig kunne jeg sove litt bedre, men han var ikke veldig stabil enda, etter knattholmen og jeg så ut av viduene på bussen og så alle folkene klemte foreldrene sine, ble jeg litt rar inni meg, jeg så ikke mamma. Jeg gikk ut av bussen tok med bagasjen og så litt rundt før jeg hørte navnet mitt ble ropt, det var mamma! jeg løpt bort til henne og klemte henne. vi gråt begge to mens vi klemte. vi dro hjem, og mamma hadde laget favoritt retten min. vi skulle prøve og kose oss. JEg fikk noen få dager med mamma, siden hun skulle til Oslo igjen, til pappa. så da sov jeg hos tanten min med søskenbarna mine. Jeg klarte ikke og sove der, for jeg begynte og tenke igjen. jeg sov der flere netter uten søvn. Men en kveld jeg hadde vært sikkelig nedfor, fikk vi en telefon om at pappa hadde blitt stabil. Jeg kviknet til igjen og ble så glad, at jeg begynte og gråte!
Men jeg hadde enda ikke sett pappaen min siden 19 mai. Jeg ville besøke han.
mamma kom hjem igjen og tok meg og broren min til pappa. Jeg begynte og gråte før jeg skulle inn til rommet hans, men jeg ville ikke la han se det, han skulle se vi var streke og støttet han!
jeg gikk inn og så han, jeg ble glad tok han i hånden, og vi snakket om knattholmen. Han spurte hvordan jeg hadde hatt det. Jeg begynte og fortelle, helt til jeg sa jeg måtte på do. jeg tok med meg broren min som skulle følge meg til doen. Vi sto i gangen der, jeg sa til han at jeg nesten ikke klarte og være der, det og se sin pappa ligge der, med masse ledninger ble tøft. jeg ble sikkelig svimmel derfor gikk jeg ut. Han sa jeg måtte drikke vann, jeg gjorde det og jeg følte meg bedre.
gikk inn igjen, helt til vi måtte ut, han skulle hvile.
etter alle de tunge og triste dagene, der jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. der jeg besøkte pappa nesten hver dag. så skulle pappa flyttes til Hamar sykehus, da kunne jeg besøke han mere!
lange dager gikk da også, til den helgen pappa fikk lov til og dra hjem i helgen. Han gledet seg så masse.
dagen han skulle hjem da, fikk han hjerteflimmer, så han kunne ikke komme. Men han klarte seg! jeg tenkte at englene er med han og oss ♥
etter flere dager fikk han komme hjem, og jeg var så glad! jeg ville gjøre alt for han. og det gjorde jeg.
Etter noen lettende dager, måtte han på et sted som heter hernes. For og trene seg opp igjen. der var han lenge! Men da pleide han og komme hjem litt oftere enn da han var på sykehuset. noe som var litt mer betryggene.
når han ble ferdig på hernes. kom han hjem! og nå skulle han være hjemme, jeg var gira og pyntet og gjorde klart alt. Og han ble så glad, at jeg ble så glad for og se han var det! det var det fineste jeg hadde sett på 3 1/5 måndte. Glad for ha tilbake min morsomme, søteste, snilleste og beste pappa!!!
Nå lever han på tabletter som han må ta om morran og om kvelden! Men han er i livet, og han er her med meg! nå har familien det bra som aldri før. han har gått igjennom så masse, som flere ikke har klart.

Så jeg er stolt over og si min, ja min pappa han er sterk!♥



hvis du har giddet og lest dette her, er jeg svært takknemlig♥




Nå er romvideoen her!

heihei♥
Først skal jeg si DERE ER BEST, kjempe mange sidevisninger og lesere i dag! håper det fortsetter sånn.
Nå er romvideoen lastet opp! håper dere liker den, og at jeg ikke filmet den så dårlig! ahahah.





PS: juni skal overnatte, og vi har nett! ahhah blir det litt blogging tror du?

- Syntes?♥


Hallo! Jeg heter Julianne,liker å ta bilder og spiller håndball og fotball! jeg blogger om det de fleste gjør, meg selv, outfits osv. takk for du stakk innom, håper du likte bloggen!

+ Legg meg til som venn



Juli 2012

  • » Blogg


  • bilde
    hits